5 oppfinnelser som ble avvist av alle – før de forandret verden
I 1938 presenterte Chester Carlson sin revolusjonerende kopimaskin for IBM, RCA, Kodak og mer enn 20 andre selskaper. Alle som én sa nei. IBMs markedsundersøkelse konkluderte med at markedet for kopimaskiner var for lite til å bry seg om. Forskere som besøkte Carlsons trekkfulle lagerlokale, tvilte noen ganger på om oppfinnelsen i det hele tatt var teoretisk mulig. Carlson ga seg ikke. Mer enn ti år senere kom den første kommersielle Xerox-kopimaskinen. Teknologien ingen ville ha, forandret til slutt kontorer over hele verden.
Carlsons historie hører hjemme i en spesiell kategori av teknologihistorien: oppfinnelser som virket meningsløse, umulige eller direkte latterlige – helt til verden plutselig trengte dem. Her er fem av de mest spektakulære eksemplene.
Kopimaskinen alle trodde at ingen trengte
Carlsons oppfinnelse startet med et frustrerende hverdagslig problem. Som patentadvokat brukte han dagene på å kopiere dokumenter for hånd. I 1938 utviklet han xerografi, en prosess som brukte statisk elektrisitet og lys til å lage tørre kopier uten fotografiske kjemikalier. Ideen var revolusjonerende – og kommersielt giftig.
Selskaper som IBM, Kodak og RCA avviste teknologien. Noen mente markedet var for lite; andre skjønte ikke hvorfor noen skulle trenge en så dyr maskin når karbonpapir og stensilmaskiner allerede fantes.
Til slutt fant Carlson en partner i Haloid Company, en liten produsent av fotopapir. I 1959 kom Xerox 914. Den var stor, dyr og forbløffende vellykket. Kontorene fikk plutselig en måte å kopiere dokumenter på med et tastetrykk. Maskinen gjorde Xerox til et navn alle kjente og forandret hvordan informasjon flyttet seg gjennom moderne arbeidsplasser.