Dansepesten – den mystiske sykdommen som fikk folk til å danse seg i hjel
Sommeren 1518 skjedde det noe helt ekstraordinært i Strasbourg. En kvinne gikk ut på gata og begynte å danse.
Hun skal ha hett Frau Troffea. Hun danset i flere timer. Så fortsatte hun å danse dagen etter. Og dagen etter der igjen.
I løpet av en uke hadde dusinvis av mennesker sluttet seg til henne. I løpet av en måned beskrev samtidige kilder hundrevis av menn, kvinner og barn som beveget seg ukontrollert gjennom gatene. De danset til føttene var helt oppslitte og kroppen ga etter, og ifølge enkelte historiske beretninger falt folk om og døde.
Hendelsen ble kjent som dansepesten i 1518, et av de merkeligste masseutbruddene som noen gang er nedtegnet. Fem hundre år senere kan vi fortsatt ikke si nøyaktig hva som skjedde i kroppene og hodene til menneskene som opplevde det.
En by som plutselig ikke klarte å slutte å danse
Strasbourg var under enormt press da utbruddet startet. Befolkningen hadde gjennomlevd hungersnød, sykdom, fattigdom og gjentatt matmangel. Kornet var dyrt, levekårene var harde, og epidemier hadde nylig herjet i regionen.
Det var mot dette bakteppet den første danseren dukket opp.
Ifølge historiske kilder begynte Frau Troffea å bevege seg ukontrollert i gata rundt juli 1518. Hun ville tilsynelatende ikke danse. Bevegelsene fortsatte til tross for utmattelsen.
Så begynte andre å oppleve det samme.
Myndighetene reagerte på en bemerkelsesverdig selvmotsigende måte. De mente at danserne måtte danse sykdommen ut av kroppen. De åpnet dansesaler og bygde til og med en egen scene der de rammede kunne fortsette å bevege seg. Musikere ble hyret inn for å spille for dem. Resultatet ble katastrofalt.
Enda flere begynte å danse.
På det verste var kanskje hundrevis rammet. Noen beretninger beskriver folk som danset dag og natt, tilsynelatende uten å kunne stoppe selv når kroppen var utmattet.
Til slutt snudde myndighetene og forbød offentlig dans.